Dette bør du ha hjemme
Vi lever i en stadig mer urolig verden – blant annet som følge av klimaendringer, krig og digitale trusler. Selv om det meste fungerer som det skal i Norge, må vi være forberedt på at ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlinger kan ramme oss.
Er du forberedt?
Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?
Strømbrudd kan føre til at vannet i springen, kloakksystemet, medisinsk utstyr, lading av elbil, betalingsløsninger, internett, mobiltelefon, radio, kjøleskap og mulighet for matlaging ikke fungerer som normalt.
Egenberedskap handler om å være forberedt på slike situasjoner.
Styrk din egenberedskap!
God egenberedskap er en investering i trygghet for deg og dine nærmeste. I tillegg bidrar du til at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp.
Ved å være forberedt i en uke blir du bedre i stand til å håndtere alt fra små forstyrrelser i hverdagen til større kriser. I tillegg har du bedre tid til å planlegge veien videre om krisen skulle bli langvarig.
Husk at noen forberedelser er mye bedre enn ingenting!
Sjekkliste for din egenberedskap
- Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
- Mat som tåler lagring i romtemperatur.
- Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
- Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
- Fyrstikker og stearinlys.
- Ved hvis du har vedovn eller peis.
- Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
- Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
- Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
- DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
- Legemidler og førstehjelpsutstyr.
- Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
- Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
- Batterier og ladet batteribank.
- Litt kontanter og flere betalingskort.
- Mat og vann til kjæledyr.
- Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.
Hva gjør du når mobildekningen faller ut?
Praktiske råd for hva du kan gjøre når du mister mobildekning i et område.
- Så lenge det er dekning fra en mobiloperatør i et område er det mulig å ringe nødnummerne via roaming hos andre operatører som har dekning.
- Dersom man har trådløst bredbånd har de fleste mulighet til å ringe med WIFI tale.
- Dersom det er forsvarlig, kan man bevege seg til et område som har mobildekning.
- Husk at kommunesentre i Finnmark, Lofoten samt Nordreisa har forsterket ekom, det vil si at de har mobildekning i lengre tid etter et strømbrudd.
- Sjekk om et familiemedlem eller en nabo har mobilabonnement hos en annen tilbyder.
Hva kan du gjøre for å beskytte deg ved en atomulykke?
Myndighetene kan gi råd eller pålegg om tiltak som du bør følge:
Hold deg innendørs
Lukk dører, vinduer og luftekanaler, steng av ventilasjonen. Varmepumper kan være på. Innendørsopphold vil normalt ha kort varighet og ikke utover 2 døgn. Innendørsopphold reduserer hvor mye stråling du utsettes for. Det hindrer også at du puster inn radioaktiv forurensning eller får det på kroppen.
Ta jodtabletter bare dersom myndighetene gir råd om det
Kjøp jodtabletter på apoteket for hjemmelagring. Gjør dette før en ulykke skjer, slik at du har dem tilgjengelig. Jodtabletter skal du kun ta etter råd fra myndighetene, og det vil bare være nødvendig for barn under 18 år, voksne 18 – 40 år, gravide og ammende. Tablettene beskytter mot kreft i skjoldbruskkjertelen.
Dusj om du har fått radioaktiv forurensning på deg
Vask deg med såpe uten å skrape opp huden. Bruk sjampo, men ikke balsam, som kan feste forurensningen til håret. Vask klær i maskinen som normalt. Tørk av skoene med en fuktig fille og kast fillen etterpå.
Følg kostholdsråd
Myndighetene kan gi råd om å unngå mat og drikke som ikke er kontrollert av myndighetene. Gjelder f.eks. frukt og grønnsaker fra egen hage og vann fra cisterne, samt mat som du sanker selv; som vilt, ferskvannsfisk, sopp og bær. Mat kjøpt i butikk og drikkevann i springen er trygt.
Respekter myndighetenes bestemmelser om avsperringer, rensing eller evakuering
Følg med på radio, tv eller internett for å få oppdatert informasjon om myndighetenes råd.
Jodtabletter ved atomulykker
En atomulykke kan ramme Hammerfest. Risikoen er liten, men konsekvensene kan være store. Jodtabletter beskytter mot kreft etter atomnedfall hvis de tas tidlig nok.
De fleste bør ha jodtabletter hjemme
Jodtabletter er én av tingene som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at vi alle skal ha hjemme for å dekke grunnleggende behov i tre døgn hvis det skulle inntreffe en krise.
En atomulykke er lite sannsynlig, men det kan skje, og konsekvensene er store
DSB vurderer risikoen for at det skal skje en atomulykke som vil påvirke Norge som lav. Sannsynlighetsvurderingen er at en slik hendelse statistisk vil skje en gang i løpet av 5000 år. Det er derfor lite sannsynlig at vi vil oppleve en slik ulykke.
Likevel vet vi at en slik ulykke kan inntreffe. Etter eksplosjonen ved Tsjernobyl kjernekraftverk i 1986 ble store mengder radioaktivt jod spredt i atmosfæren og kom ned med regn og snø i Norge. En av verdens største ansamlinger av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall ligger i Andrejevbukta på Kolahalvøya, bare 55 kilometer fra grensen til Norge.
Skulle en slik ulykke skje og radioaktivt avfall spres til Norge, vil det være stor risiko for at mange vil utvikle kreft etter å bli utsatt for radioaktive stoffer.
Jodtabletter reduserer risikoen for kreft
Ett av stoffene som kan bli spredt etter en atomulykke er radioaktivt jod. Hvis den blir spredt i luften, tas den opp i skjoldbruskkjertelen når man puster inn forurenset luft eller spiser eller drikker forurenset mat eller vann. Hvis man tar jodtabletter, blokkerer de for opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen, og dermed reduseres risikoen for senere å få kreft i skjoldbruskkjertelen.
Hvem skal ta jodtabletter?
Det er spesielt viktig at barn og unge under 18 år, gravide og ammende tar tablettene fordi de har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Det kan i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletterfor voksne mellom 18 og 40 år, mens de over 40 år har svært liten risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen, og trenger ikke ta jodtabletter. Personer som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger ikke ta jodtabletter.
Myndighetene vil gi nærmere råd om hvilke grupper av befolkningen som skal ta tablettene ved en atomulykke.
Jodtablettene må tas tidlig
Best beskyttelse gir jodtablettene om de blir inntatt rett før man blir eksponert for radioaktivt jod. 24 timer etter eksponering gir tablettene ingen beskyttelse. Det er derfor viktig å ha tabletter tilgjengelig hvis en ulykke skulle skje.
Ha tabletter hjemme
Skulle det skje en ulykke, vil det ofte være tryggest å oppholde seg innendørs i et par døgn. Det er derfor fornuftig å ha tabletter hjemme, sånn at man kan ta dem raskt om det blir nødvendig, og slipper å bevege seg utendørs for å få tak i dem.
Kommunen har tabletter til alle under 18 år, gravide og ammende
Vi har lagret jodtabletter i alle barnehagene og skolene. I tillegg har vi et ekstralager på rådhuset i Hammerfest.
Vi kan bare gi jodtabletter til barn hvis foreldrene på forhånd har gitt samtykke til dette.
Hvis det blir sendt ut varsel om inntak av jodtabletter i vanlig åpningstid vil vi gi jodtabletter til alle barn og varsle hjemmet om at de har fått tabletter. Hvis det går ut varsel om at inntak av tablettene skal skje etter åpningstid eller i helgen, vil vi sende jodtabletter hjem med alle barna. Gravide og ammende som ikke har tabletter hjemme, kan komme til helsestasjonen og få utlevert tabletter der.
Befolkningen blir varslet om det skjer en ulykke
Norge har en god beredskap for varsling av atomulykker. Skulle det skje en ulykke, vil myndighetene gi råd gjennom medier, kommunene og sosiale medier. Da vil du også få råd om når du skal ta jodtabletter.
Når skal tablettene tas?
De skal bare tas etter råd fra myndighetene. I tilfelle en atomulykke, vil råd bli gitt gjennom mediene, relevante myndigheter og her på nettsiden.
Det er viktig å ta tabletten så tett opptil eksponering som mulig. Myndighetene vil gi råd om akkurat når du bør ta det. Tablettene skal tas inntil 4 timer etter at radioaktivt jod er pustet inn. Det har fortsatt litt effekt å ta tabletter etter 6 eller 8 timer, men det har ikke noen hensikt et døgn etter eller senere. Dersom man tar jodtabletter et døgn eller senere etter at radioaktivt jod er pustet inn, kan inntaket ha en negativ effekt. Å innta jod altfor sent gir ingen reduksjon i risiko, og kan tvert om hindre utskillelse av radioaktivt jod fra skjoldbruskkjertelen slik at man får en høyere stråledose.
I noen sjeldne tilfeller kan befolkningen bli eksponert for radioaktivt jod i mer enn 24 timer. Hvis det skjer, kan det være aktuelt for noen befolkningsgrupper å ta en dose stabilt jod hver 24. time i noen få dager. Dette anbefales IKKE for nyfødte, gravide og ammende.
Hvordan får jeg tak i jodtabletter?
Du får kjøpt jodtabletter reseptfritt på apotek
NB! Jodtabletter ved atomulykker (Jodix) må ikke forveksles med kosttilskudd med jod. Trenger du daglig kosttilskudd med jod, f.eks ved graviditet, spør på apoteket etter dette.
Hvor mye skal man ta av Jodix (130 mg)?
Alle over 12 år, gravide og ammende: 1 tablett (= 130 mg)
Tabletten svelges med rikelig vann eller annen drikke.
Barn 3–12 år: ½ tablett (= 65 mg)
Del Jodix-tabletten i to. Gi barnet den ene ½-delen. Svelges med rikelig vann eller annen drikke. Ved behov kan den tygges eller blandes ut i vann. Gi rikelig med drikke etterpå.
Barn 1 måned–3 år: ¼ tablett (= 32,5 mg)
Del Jodix-tabletten i fire. Den ene ¼-delen tygges eller knuses og gis på en skje med yoghurt, syltetøy eller annen halvfast mat, eller blandes ut i vann. Ved utblanding i vann: Legg den ene ¼-delen i et glass, tilsett litt vann og rør rundt i ca. 2 minutter. La barnet drikke dosen. Gi rikelig med drikke etterpå.
Barn under 1 måned: 1/8 tablett (= 16,25 mg) oppløst i drikke
- Del Jodix-tabletten i fire.
- Legg den ene ¼-delen i et glass.
- Tilsett 5 ml vann i glasset. Bruk sprøyte til å måle opp (hvis du ikke har sprøyte, tilsett 2 teskjeer med vann). Rør rundt i ca. 2 minutter, tabletten løser seg ikke helt, men det er greit.
- Barnet skal kun ha halvparten av 5 ml: Trekk ut 2,5 ml av løsningen med sprøyte (hvis du ikke har sprøyte, fyll 1 teskje med løsningen) og gi kun dette til barnet. Kast resten.
- Gi barnet rikelig med drikke etterpå.
Nødvendig utstyr: Doseringssprøyter kjøpes på apotek, evt. bruk teskje.
Til barn gis samme dose uavhengig om barnet ammes eller ikke. Det er normalt ikke behov for å undersøke barnet hos lege etter å ha gitt jod, men er du i tvil om barnets helsetilstand skal du oppsøke fastlege. Dette fordi det er litt økt risiko for lavt stoffskifte hos nyfødte (0-1 måned) som har fått jodtablett.
Kilder
Hvordan snakke med barn om krig og frykt for atomutslipp
Hvordan snakke med barn om krig og frykt for atomutslipp
Den usikre situasjonen i Europa og faren for atomulykker kan virke skremmende for både voksne, ungdommer og barn. Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet råd om hvordan voksne kan snakke med barn om krig og frykt for atomutslipp.
Rådene er rettet mot både foreldre, omsorgspersoner og profesjonelle slik som lærere, barnehageansatte og helsepersonell.
