Hjem»Alle tjenester»Kultur, fritid og bibliotek»Kulturminner og museer»Otteidkanalen 1827 - 1956

Otteidkanalen 1827-1956

Gjennom århundrer var Otteid et knutepunkt i tømmerfløtningen til Halden. Tømmer fra Vest-Värmland og Dalsland ble overført her. Men også tømmer fra Rømskog og Vingertraktene, som ble fløtet gjennom Sverige, kom denne veien. Hester dro tømmeret fra Stora Lee over Otteid til Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Dette var både en tungvint og kostbart overføring, og Engebret Soot fikk i oppdrag å bygge kanal over Otteid.

Tømmerfløting
Midt mellom Østre og Vestre Otteid ligger Skinnarbutjernet, 5 m høyere enn Øymarksjøen og 9 m høyere enn Stora Lee. I årene 1825-1827 ble det gravd en kanal både på øst- og vestsiden av Skinnarbutjernet, som ble demmet opp.
Fra Stora Lee til den østre kanalen ble tømmeret til å begynne med kjørt opp med hest. Senere ble det brukt en vandring, og i 1854 anla man en skinnegang og brukte dampmaskin til å trekke tømmervogner fra Stora Lee og opp. Gjennom kanalene dro fløtere tømmeret i en ringbom. Over Skinnarbutjernet overtok en tjoreke, senere en motorbåt.
Fra vestre kanal og ned til Øymarksjøen gikk tømmeret opprinnelig gjennom en renne.
I 1892 ble det bygd kjerrat som transporterte tømmeret ned til et moseapparat i Øymarksjøen, der tømmeret ble sortert og lagt i moser for videre slep av dampbåter ned til Tistedalen.

Markers kulturminne, kulturåret 1997
Etter at fløtingen over Otteid opphørte i 1956, har kanalen grodd igjen. Men fortsatt er det mulig å følge sporene etter tømmerets vei fra Stora Lee til Øymarksjøen. Både ved Østre og Vestre Otteid står murene som demmet opp kanalen, og kjerraten på Vestre Otteid er delvis intakt. Den ble valgt til Markers kulturminne i kulturminneåret 1997. Brakka på Østre Otteid er restaurert og brukes som kafé i dag. Brakka på Vestre Otteid er i privat eie.

 

Tips en venn Skriv ut